Colosseum er en av de mest populære attraksjonene i Roma, og et av de mest ikoniske landemerkene i verden.
Det imponerende amfiteateret er det største som noensinne er bygget, og står fremdeles som et minnesmerke over det en gang så mektige Romerriket.
I sine glansdager rommet arenaen over 50 000 tilskuere, som heiet frem de blodtørstige gladiatorene i kamp. Amfiteateret var også åsted for elleville dyrekamper, morbide henrettelser og spektakulære sjøslag.
Reiser du til Roma så er det nærmest obligatorisk å besøke Colosseum. I denne artikkelen kan du lære mer om historien til dette fantastiske byggverket, og hva du bør gjøre for å slippe å stå i lange køer utenfor.
Bilitter til Colosseum
Colosseum er en av Romas mest populære attraksjoner, og det kan være lange køer for å komme inn.
Et lurt tips er derfor å kjøpe billetter på forhånd, enten online eller gjennom en autorisert forhandler. Dette vil spare deg for tid og minske sjansene for at du må stå i kø ved inngangen.
For å få mer ut av besøket til Colosseum kan det være en fordel å kjøpe en guidet tur. Du slipper da å stå i billettkø, samtidig som du får tilgang til arenagulvet og de underjordiske gangene.
Det finnes også kombinerte billetter, som inkluderer inngang til både Colosseum, Palatinerhøyden og Forum Romanum.
Kjøp billetter til Colosseum her:
Hvem bygde Colosseum?
Colosseum ble bygget av de romerske keiserne Vespasian og Titus fra år 72 til 80 e.Kr. Begge keiserne tilhørte Det flaviske dynastiet, Colosseum het derfor opprinnelig Det flaviske amfiteater (Amphitheatrum Flavium). Det var ikke før på 700-tallet at arenaen fikk navnet Colosseum, trolig på bakgrunn av den store «Colossus Neronis» statuen som stod like ved.
Amfiteateret ligger sentralt i det gamle Roma, rett øst for Palatinerhøyden, der Neros Domus Aurea en gang lå.
Under byggingen ble den kunstige innsjøen som utgjorde midtpunktet i Domus Aurea tømt, og Colosseum ble plassert der. Denne beslutningen var nok like symbolsk som den var praktisk. Keiser Vespasian valgte å erstatte den tyranniske Neros private innsjø med et offentlig amfiteater som skulle komme folket til gode.
Vespasians tanke var at Colosseum skulle puste nytt liv i Roma etter det urolige året med fire keisere i 69 e.Kr. Det mektige amfiteateret skulle være et sted hvor romerne kunne underholdes av gladiatorkamper, og kamper mot ville dyr.
Finansieringen av Colosseum kom hovedsakelig fra krigsbytte og inntektene fra erobringen av Jerusalem i 70 e.Kr. Dette krigsbyttet inkluderte store mengder gull og andre verdifulle gjenstander, samt tusenvis av krigsfanger som ble solgt som slaver.
Hva ble Colosseum brukt til?
Colosseum ble hovedsakelig brukt til gladiatorkamper og andre mer eller mindre blodige offentlige forestillinger.
Slike arrangement var populære blant romerne og ble ofte sponset av keiseren eller velstående borgere som en måte å vise deres generøsitet og makt på.
Gladiatorkamper
De mest populære og myteomspunnede forestillingene i Colosseum var gladiatorkampene. Dette var blodige dueller mellom krigere som kjempet til døden for å underholde publikum. Det var sett på som en integrert del av den romerske kulturen, som fremdeles fascinerer den dag i dag.
Gladiatorene som kjempet i Colosseum kom fra ulike bakgrunner. Flere var slaver, krigsfanger eller kriminelle som ble tvunget til å kjempe for sitt liv.
Andre var frivillige, som håpet å oppnå berømmelse, rikdom og sosial status gjennom sine prestasjoner i arenaen. Uansett bakgrunn, ble gladiatorene gitt grundig trening og forberedelse på en av de mange gladiatorskolene rundt Roma.
Det var flere typer gladiatorer, hver med sin egen stil og våpen. For eksempel var murmillo utstyrt med en fiskeskjell-lignende hjelm, et stort rektangulært skjold og et kort sverd. Retiarius kjempet med en trefork og et nett for å fange motstanderen. Disse ulike stiltypene skapte en fascinerende dynamikk i kampene og bidro til spenningen og underholdningen.
En av de mest kjente gladiatorene i historien var Spartacus, som ledet et stort slaveopprør mot romerne i 73-71 f.Kr. Selv om han ikke kjempet i Colosseum, er hans historie et symbol på gladiatorenes kamp for frihet.
Det er vanskelig å fastslå det eksakte antallet gladiatorer som døde på Colosseum. Noen estimater antyder at så mange som 400 000 gladiatorer kan ha mistet livet der i løpet av de nesten 400 årene arenaen var i bruk.
Dyrekamper
Dyrekampene, også kjent som venationes, var blant de mest spennende og grusomme forestillingene som ble arrangert i Colosseum. Denne underholdningen innebar kamper mellom ville dyr og mennesker, og tiltrakk seg store horder av entusiastiske tilskuere.
Venationes i Colosseum inkluderte en rekke eksotiske dyr som ble importert fra forskjellige deler av Romerriket. Dette kunne være alt fra løver, tigre og bjørner, til svære elefanter og neshorn. Dyrene ble satt opp mot hverandre, eller mot bestemte typer gladiatorer, kalt bestiarii, som var spesialister i dyrekamp.
Slike kamper var ment å demonstrere romernes herredømme over naturen og deres evne til å kontrollere og temme selv de farligste dyrene. Samtidig var det også en mulighet til å vise frem eksotiske dyr fra alle verdenshjørner for det romerske publikumet
Romernes appetitt for drepte dyr var sagt å være nærmest ustoppelig. Bare i løpet av de 100 første åpningsdagene ble 5000 dyr drept inne på Colosseum. Totalt regner forskere med at en million dyr ble drept gjennom fire århundrer med dyrekamper.
Sjøslag
En av de mest spektakulære arrangementene var sjøslagene, kjent som naumachiae. Dette var store og imponerende rekonstruksjoner av maritime slag fra fortiden.
Sjøslagene på Colosseum var sjeldne og krevde et enormt logistisk arbeid. For å kunne gjennomføre slike forestillinger ble arenaens gulv fylt med vann, og store skip ble brakt inn. Det involverte et stort antall deltakere, inkludert gladiatorer, sjømenn og roere.
Ved å gjenskape kjente sjøslag kunne romerne feire sine seire og minnes deres stolte krigshistorie. Forestillingene tjente også som en påminnelse om romernes dominans over havene og deres evne til å kontrollere og utforske fjerne land.
Selv om sjøslagene på Colosseum ikke var en regelmessig hendelse, representerte de en av de mest imponerende og minneverdige forestillingene i antikkens Roma.
Offentlige henrettelser
Et av de mer morbide aspektene ved Colosseum kan sies å ha vært de offentlige henrettelsene.
De dødsdømte var ofte kriminelle, krigsfanger eller opprørere. Henrettelsene ble utført på en rekke bestialske måter, inkludert korsfestelse og brenning på bål.
Noen ganger ble de dødsdømte også tvunget til å delta i gladiatorkamper eller dyrejakt uten riktig trening eller våpen. Noe som nesten alltid resulterte i den sikre død. Andre ganger ble de kastet til ville dyr, som løver eller bjørner.
Til tross for sin brutale natur var henrettelsene et populært skue blant romerne. Det hadde nok også en avskrekkende effekt for Roma sine innbyggere, ved å demonstrere hvilke konsekvenser som kunne komme av å utfordre keiserens autoritet og den etablerte orden.
Hvordan ble Colosseum bygget?
I motsetning til tidligere amfiteatre, som ofte var gravd inn i åssider for ekstra støtte, er Colosseum en frittstående bygning av stein og betong. Colosseum er 189 meter lang, 156 meter bred og 48 meter høy, en imponerende størrelse selv etter dagens standard.
Tre av arenaens etasjer er omgitt av arkader, med søyler i dorisk, jonisk og korintisk stil på utsiden. Hovedstrukturen og fasaden er av travertin, de sekundære veggene er av vulkansk tuff, mens de indre veggene er av betong.
Materialer og arkitektoniske elementer
Travertin, en form for kalkstein, ble brukt som hovedmateriale for byggingen av Colosseum. Store travertinblokker ble transportert fra steinbruddene i Tivoli, rundt 20 kilometer unna. Disse blokkene ble deretter festet sammen med jernklemmer og mørtel.
Betong og tuff, en lett og porøs vulkansk stein, ble også brukt i konstruksjonen av Colosseum, spesielt i de indre delene og støttemurene. Disse materialene ble valgt fordi de var holdbare, lette og lett tilgjengelige i regionen.
En av de mest bemerkelsesverdige egenskapene ved Colosseums konstruksjon er bruken av romerske hvelv. Hvelvene ble brukt i stor grad for å skape en rekke nivåer og åpninger, noe som ga styrke og stabilitet til strukturen og gjorde det mulig for arkitektene å bygge et enormt amfiteater.
Søylene ble også brukt for å støtte vekten av tribunene og dekke de forskjellige nivåene. Søylene var dekorert i forskjellige arkitektoniske stiler, som dorisk, jonisk og korintisk. Som da også reflekterer det romerske samfunnets forkjærlighet for kunst og estetikk.
Innovative systemer og funksjoner
Amfiteateret Colosseum hadde plass til rundt 50 000 tilskuere, som ble beskyttet mot solen av et stort, sammenleggbart seil kalt velarium. Støttemaster strakte seg fra konsoller bygget inn i Colosseums øverste etasje, og flere hundre romerske sjømenn var nødvendige for å håndtere den enorme markisen.
Colosseum hadde også et avansert system for å få publikum raskt inn og ut. Det hadde 80 innganger, inkludert to hovedinnganger som var reservert for keiseren og hans familie, og et stort antall korridorer og trapper som tillot tilskuere å komme inn og forlate arenaen raskt og effektivt. Dette ansees som en stor bragd innen arkitektur og byplanlegging på den tiden.
Det underjordiske komplekset Hypogeum
En annen imponerende del av Colosseum er det underjordiske nettverket av tunneler og rom kalt hypogeum. Det intrikate systemet av korridorer og heiser tillot arrangørene å transportere dyr, gladiatorer og rekvisitter til og fra arenaen.
Hypogeum inneholdt også rom for å oppbevare dyr og trene gladiatorene før kampene. Flere av de underjordiske passasjene er fortsatt synlige i dag og gir et fascinerende innblikk i den avanserte ingeniørkunsten som lå bak denne enorme konstruksjonen.
Colosseums fall
Colosseum opplevde en gradvis nedgang i bruk og økende forfall gjennom århundrene. Dets fall kan tilskrives en rekke faktorer.
Etter Romerrikets splittelse og Vestromerrikets fall i det 5. århundre e.Kr., begynte Colosseums betydning å avta. Den siste registrerte gladiatorkampen fant sted i 404 e.Kr., og dyrejaktene ble avviklet i år 523 e.Kr. På dette tidspunktet ble Colosseum i økende grad forlatt og falt ut av bruk som en offentlig arena.
Colosseum ble også utsatt for en rekke naturlige katastrofer, inkludert flere jordskjelv og branner som forårsaket alvorlige skader på arenaen. Dette svekket bygningen og bidro til dens forfall.
I middelalderen ble Colosseum delvis omgjort til en festning av Romas adelsfamilier. Før det etterhvert ble etablert et steinbrudd som ribbet Colosseum for byggematerialer. Ødeleggelsene opphørte omsider i 1750, da pave Benedikt 14 omgjorde Colosseum til et hellig sted.
Colosseum i dag
Etter århundrer med forfall og forsømmelse ble det på 1800-tallet en økt interesse for antikkens Roma og bevaring av historiske monumenter.
En av de største restaureringene av Colosseum ble gjennomført mellom 1993 og 2000, da bygningen ble rengjort og omfattende reparasjoner ble utført. Flere områder av Colosseum ble styrket for å gjøre bygningen sikrere for besøkende, og nye sikkerhets- og klimakontrollsystemer ble installert. Prosjektet ble finansiert av italienske myndigheter, sammen med støtte fra internasjonale organisasjoner og privatpersoner.
I tillegg til denne store restaureringen, har mindre reparasjoner og vedlikehold også blitt utført på Colosseum i senere tid. Da blant annet kontinuerlig rengjøring av bygningen, reparasjon av mindre skader, og utskiftning av ødelagte steinblokker.