Pantheon i Roma er et av de best bevarte og mest imponerende byggverkene fra Romerrikets dager.
Det ble opprinnelig reist som et tempel for alle gudene i romersk mytologi, derav navnet «Pantheon» som betyr «alle gudene».
Historikere antar at dagens Pantheon ble bygget av keiser Hadrian i 126 e.Kr. Tempelet skulle være et sted hvor romerne kunne tilbe guder som Jupiter, Juno, Venus og Apollo.
Fantastisk hotell like ved Pantheon
Hotel Abruzzi
Hotel Abruzzi er et nydelig hotell med en fantastisk beliggenhet rett ved siden av Pantheon. Her bor du på et koselig og velholdt hotell midt i hjertet av det historiske Roma.
annonse
Pantheon ligger i det sentrale Roma, ved torget Piazza della Rotonda. Selv om Pantheon er nærmere 1900 år gammelt er det fremdeles et mektig skue. Besøker du Roma så er dette en av severdighetene du absolutt bør få med deg!
Pantheons historie
Det første Pantheon som er kjent, ble bygget av konsulen Agrippa i år 27 f.kr. Dette tempelet ble derimot ødelagt i en brann i år 80 e.kr.
Domitian restaurerte så Pantheon i 80 e.Kr., men det ble truffet av lynet i 110 e.Kr. og brente ned til grunnen enda en gang.
I 120-årene tok Keiser Hadrian på seg oppgaven med å bygget et nytt Pantheon hvor det gamle nedbrente tempelet hadde stått.
Man regner med at dagens Pantheon ble bygget av Hadrian på 120-tallet og innviet i år 126 etter Kristus. Det har derimot vært noe usikkerhet knyttet til dette. Bakgrunnen er at Hadrian valgte å gjenbruke den gamle inskripsjonen fra Agrippas tempel, i stedet for å signere bygget med sitt eget navn.
Godt synlig over Pantheons mektige søyler kan man den dag i dag lese den latinske inskripsjonen «M·AGRIPPA· L·F· COS· TERTIVM· FECIT». Oversatt til norsk betyr teksten Marco Agrippa, sønn av Lucio, konsul for tredje gang, bygde dette.
Den latinske teksten er kortfattet, men betyr at det var Marcus Agrippa, sønn av Lucius, som bygde tempelet da han var konsul for tredje gang.
Det at Hadrian gjenbrukte denne originale inskripsjonen når han gjenreiste tempelet førte en stund til forvirring om hvem det var som faktisk bygde dagens Pantheon.
I 609 e.Kr. gjeninnviet pave Bonifatius IV Pantheon som en kristen kirke, og den har fungert som en kirke siden den gang. Dette har vært direkte medvirkende til at Pantheon er i så god stand i dag, fordi kirken brukte mye penger på vedlikehold opp gjennom århundrene.
Gratis inngang
Pantheon er åpen hver eneste dag, fra klokken 09.00 til 18.45. I motsetning til flere av de andre severdighetene i Roma så er det gratis å besøke Pantheon.
Vær derimot oppmerksom på at Pantheon er en svært populær attraksjon i Roma, så det kan tidvis være folksomt her.
Et lite tips er komme forholdsvis tidlig på dagen for å unngå de største folkemengdene. Den beste tiden å besøke Pantheon er fra 09.00 til 12.00. Den travleste perioden er rundt klokken 15.00.
Ønsker du å lære mer om Pantheon så finnes det både guidede turer og audioguider man kan melde seg på:
annonse
Fantastisk ingeniørkunst
Pantheon er et utrolig byggverk, og det er nesten ufattelig å tenke på at romerne klarte å reise dette tempelet for 1900 år siden.
Aller mest imponerende er den enorme kuppelen som som utgjør taket av Pantheon. Kuppelen har en diameter på 43,3 meter, og høyden på Pantheon er også 43.3 meter. Størrelsen er rett og slett imponerende og Pantheon har faktisk den største kuppelen i murverk som noen sinne har blitt konstruert.
I midten av kuppelen er det en åpen sirkel som sørger for et fantastisk innslipp av dagslys. Åpningen kalles oculus og har en diameter på 8,8 meter.
Det er ikke glass i åpningen, slik at både dagslys (og regnvann) fritt kan strømme inn. I tillegg til å være hovedkilden til lys, var tanken med oculus at besøkende skulle være i direkte kontakt med himmelen inne i tempelet.
Opprinnelig var kuppelen og store deler av eksteriøret dekket med bronse, men bronsen ble senere plyndret til forskjellige formål. Noe av bronsen ble brukt til å lage kanoner til Castel Sant’Angelo, mens goterne også stjal noe.
Det er derimot pave Urban VIII Barberini som har fått skylden for å stjele mesteparten. Dette er bakgrunnen for det lite flatterende ordtaket «Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini», oversatt til «Det barbarene ikke gjorde, det gjorde Barberini».